iStock_000045349496_Large (2)

Orden i sysakene


Innlegg fra Svanemerket:

Produksjon av tekstiler kan i verste fall bruke opp grunnvannet, forgifte jordsmonnet, mennesker og dyr, undertrykke fattige arbeidere, tilføre kroppen din miljøgifter og være et stort avfallsproblem. Svanemerket ønsker å bidra til mer bærekraftige og etisk gangbare tekstiler i samarbeid med bransjen.

Bærekraftig. Miljøvennlig. Store ord. Hva betyr de når det gjelder klær?

Vi må tenke helhetlig

Det er lett å rangere ting etter ett enkelt kriterium. Du kan rangere vennene dine etter alder, eller matvarer etter kaloriinnhold. Men det forteller jo bare en liten bit av historien om hvem vennene dine er for deg, eller hvordan maten smaker eller påvirker kroppen din. Slik er det når vi skal vurdere hvor miljøvennlig et klesplagg er også. Så klart kan vi rangere dem etter andel økologiske fibre eller hvor mye vann som har gått med i produksjonen. Men dette gir ikke hele bildet.

Når vi skal peke på hva som er det beste miljøvalget helhetlig sett, må vi vurdere alle de relevante fasene plagget går gjennom. Vi må se på hvordan det biologiske mangfoldet blir påvirket når vi tar ut ressursene som er nødvendige for å lage produktet. Hvor mye vann og hvor mye sprøytemidler blir brukt? Hvilke kjemikalier blir brukt til bearbeiding og farging? Hva er det i metallet i knapper og nagler og glidelåser? Hvordan behandler fabrikken avløpsvannet sitt? Er produksjonen energieffektiv? Så kommer vi til selve bruksopplevelsen: Krymper klesplagget? Nupper det fælt? Beholder det fargen? Dette er viktige faktorer som påvirker både bruksopplevelse og hvor lenge du beholder plagget.

For å nærme oss et svar på spørsmålet om hva bærekraftige klær er, må vi gå hele prosessen etter i sømmene, fra råvare via produksjon og bruk til avfall eller gjenbruk. Det styrende prinsippet for oss i Svanen er dette: Bærekraft er helhet.

sirkel

 

Det viktigste først

Svanen, som er det offisielle miljømerket i Norden, stiller krav til de mest vesentlige fasene i verdikjeden. Hva som er viktigst, varierer fra produktgruppe til produktgruppe. For hvitt sengetøy er dyrking og bearbeiding av bomull svært sentralt for å avgjøre hvor bærekraftig det er. For en allværsjakke har det kjemiske innholdet, for eksempel av langkjedede, organiske fluorstoffer, stor betydning.

Våre krav skal være krevende, men mulige å nå for produsentene. I den forrige versjonen av kravene våre krevde vi 100 prosent økologisk bomull. Så godt som ingen klarte det. Ved neste revisjon reduserte vi kravet, og vi har nå flere svanemerkede klær i salg eller underveis til markedet enn noensinne. Vi må være lydhøre overfor endringer i markedene og utvikling av produksjonsteknologi. Det som var vanskelig i går, kan være fullt mulig i dag. Til vår glede ser vi at de som nå svanemerker klær bruker en større andel økologisk fiber enn vi krever. Det betyr både at tilgjengeligheten på økologisk bomull er større enn før, og at produsentenes vilje til å satse på økologiske fiber er stor. De ønsker å være så gode som mulig. Begge deler er gode tegn for framtida.

Er bare det hele godt nok?

Bærekraft er helhet. Betyr det at bare det perfekte teller? Når kan man våge å fortelle om de grønne valgene man har gjort? Når man har klart å lage ett plagg med god miljøprofil? En hel kolleksjon? Eller rubb og rake? Hvordan markedsføre de grønne plaggene uten indirekte å si noe ufordelaktig om alt det andre man produserer? Hvor går grensa mellom grønnvasking og en god start?

Ingen er perfekte. Ingen klarer alt. Hvertfall ikke med en gang. Å endre verdikjeden, skaffe seg visshet, endre arbeidsmetodikk og ikke minst å endre måten vi tenker på, er ikke gjort over natta. Vi må gi hverandre lov til å begynne, lov til å få til bare litt om gangen. Og vi må også tørre å fortelle om de tingene vi har gjort til kunder og eiere. Selv om det kan bety at noen stiller spørsmål ved det som foreløpig ikke er gjort. Kanskje kan det bare pushe oss enda litt til i riktig retning. Bli en positiv spiral som leder oss litt nærmere mål.

Bærekraft er målet. Men veien dit består av mange små steg. Selv den som skal langt, må begynne med å sette den ene foten foran den andre.

 

Elisabeth Magnus, Nordisk Ekspertkoordinator og Gro-Ellen Linnås, Kommunikasjonsrådgiver, Svanemerket.

elisabethGroEllen